Riskaker

Nå blogger jeg på ren oppfordring fra Kristin. Det gjør jeg egentlig alltid, men denne gangen skal jeg blogge om et tema som Kristin har valgt, og som jeg overhode ikke har noe forhold til. Nemlig riskaker.

Personlig tror jeg aldri jeg har smakt denne åpenbart himmelske retten. Men det jeg kan fortelle om riskaker uten å ha spist dem, er at de lukter litt rart, de ser ikke spesielt fristende ut og de etterlater seg hvite smuler på gulvet. Kanskje den spisende personen som er ansvarlig for at smulene havner akkurat på gulvet, men riskakesmuler er i hvertfall hvite og likner litt på popcornsmuler.

Ut i fra hva jeg har observert, er det mange måter å spise riskaker på. Man kan spise dem med eller uten pålegg. Man kan spise dem til alle måltider. Her i huset tror jeg riskaker til middag er det aller mest foretrukne.
Kanskje jeg skal snike meg til en smakebit på en av Kristins riskaker en vakker dag, eller kanskje jeg lar være. I og med at jeg stort sett har en pizza og litt cola på lur til middagene, så er det nok en stund til den vakre riskakedagen står for døra.