Pizza

I dag har det endelig skjedd igjen! Jeg har spist min livrett til middag, og nå begynte det faktisk å bli såpass mange dager siden sist, at Kristin har vært fra seg av bekymring. Hvis jeg går for mange dager uten pizza, blir nemlig både Kristin og jeg veldig bekymret for mitt ve og vel. Men nå går det altså bra.
Det hele begynte med at mamma har kjøpt et fancy bakepapir til meg. Det "kan brukes over 1000 ganger" som det stod på boksen.

Det ser nesten ut som et helt vanlig bakepapir, men det er ikke lagd av papir. Veldig spennende. Vi lurte veldig på hvordan det skulle gå, det å legge et plastligninende materiale inn i ovnen. Det viste seg å gå fint.
Jeg skulle spise det som er min favorittpizza for øyeblikket. Det er denne:

Den er veldig god, så jeg gleda meg masse. Da den var ferdig stekt etter ca. 14 min, så den slik ut:

Namorini! Nå er det ikke særlig mye pizza igjen for å si det sånn. Så nå sitter jeg mett (type ekstremt) og ganske fornøyd (ikke helt fornøyd fordi jeg ikke har mer Cola igjen) og ser på Harry Potter.