Twilight

Okei. Jeg har endelig fått sett Twilight, etter å ha gleda meg siden i sommer ca. Og jeg må si jeg blei litt skuffa. Dessverre.
Det som skuffa meg, var bl.a. Bella sin brudekjole, som jeg følte at jeg hadde hørt masse om, men som ikke viste seg å være superawesome. Og, det teiteste i hele filmen, syns jeg var da varulvene skulle kommunisere med hverandre. Meget mulig at nettopp dette skjedde en del i den forrige filmen også, men da reagerte jeg ikke på det. Da jeg så det i går blei litt pinlig berørt over at akkurat det var så rævva.
MEN! Jeg likte VELDIG godt da Bella blei gravid på Isle Esme, det var litt koselig. Altså, da ho skjønte at ho var gravid. Ikke det som førte til graviditeten, for da blei jeg litt flau. Derfor har jeg valgt dette bildet til å illustrere filmen:

I tillegg må jeg si at jeg er en mye større fan av Jacob, enn av Edward. Jeg syns Eddie er så ubeskrivelig teit. Selvom det var litt koselig da han kunne høre tankene til Reneesme for første gang. Jeg har funnet ut at jeg liker det hyggelige best. Vedkommende jeg var på kino med trodde at jeg var veldig bekymra for hvordan det skulle gå med Bella da ho holdt på å dø, men jeg visste jo hvordan det kom til å gå. Jeg trekker den slutningen at det altså var han som var veldig bekymret (ha ha).

Forøvrig syns jeg det var skikkelig ekkelt da Bella så ut som tidenes mest anorektiske menneske (nesten), og jeg håper virkelig at det var såkalte "spesialeffekter" som fikk ho til å se sånn ut.
Avslutningsvis vil jeg si at filmene er ganske god underholdning. Og bøkene er mye bedre. Og jeg elsker egentlig Breaking Dawn (BOKA!).

Lesesal

Ingen kommer noensinne til å tro hva jeg gjør akkurat nå (bortsett fra å blogge da).
Jeg sitter nemlig på skolen, og har til og med klart å karre meg til en lesesalplass! Så hyggelig ser det ut her jeg sitter:

Som det trente øye vil kunne se, driver jeg med såkalt multitaskind, da jeg for bildets skyld valgte å vise fram begge faga jeg jobber bittelitt med, nemlig Matlab og Kretsteknikk. Jeg har for lagst innsett at jeg ikke kan noe særlig i noen av faga, og fikk meg derfor en positiv overraskelse da jeg faktisk skulle prøve å jobbe litt i dag. Jeg har nemlig (delvis) fått til flere oppgaver i begge fag. Så sånn sett er jeg fornøyd.
Det jeg er mindre fornøyd med akkurat nå, er at jeg er kjempelei og kembosulten, men Kristin nekter å gå hjem før kl. 17. Noe som nå faktisk bare er 20 min til. Veldig effektiv tidsbruk å blogge altså. Så det at jeg er lei vil løse forholdsvis snart.
Sulten er et annet og nesten litt større problem. Jeg sitter her i et stille rom og hører på magen min som romler. Nesten så jeg skulle spurt Kristin om å få en riskake, men ho informerte meg akkurat om at ho spiste den siste. FARKEN!
I tillegg sliter PCen min hel villt, og bruker meget lang tid på å prosessere inputen jeg gir tastaturet (ser hvor masse ITGK jeg har lest!).

Julepynting

I dag har jeg endelig fått pynta til jul! Vi har ikke så veldig mye julepynt, og vanligvis tar man jo ikke fram all julepynten bare fordi det er advent. MEN når man er student, er man jo ikke i leiligheten sin når det faktisk er jul, derfor benytter jeg meg av muligheten nå.
Sånn ser det ut i stuevinduet vårt nå:

Ganske fint. Jeg valgte å på en måte lage en skog i vinduet, siden det var to planter der. Juletreet endret på en måte to planter, til å bli en hel skog. Jeg har også adventsstake der da. I tillegg har vi nisser i kjøkkenvinduet. Nissene er Kristin sine (HAHA).
Jeg er spesielt fornøyd med juletreet da, jeg har pynta det helt selv.

Selvom det er Kristin som eier alle nissene vi har i huset, prøver ho fortsatt å late som at ho ikke like jul. Dette skreiv ho på facebook, mens jeg jobba hard for at vi skulle få det hyggelig: "Også blir man underholdt av visse personer som hopper rundt i stuen med julepynt i stuen. type juletrær og ting som lyser. Treet røyter veldig. Jeg er redd.."
Men alle vet at ho egentlig ikke er redd. Og det er nok bare et tidsspørsmål før Kristin igjen synger julesanger.

Advent

Denne posten burde kommet i går, men dessverre var jeg ikke i en tilstand hvor blogging lot seg gjøre.
Jeg pakket i hvertfall endelig opp første gave som jeg fikk i posten av mamma. (Jeg har altså IKKE tjuvstartet på kalenderen, jeg fikk jo to adventsgaver også, som skulle åpnes første søndag i advent.) I den var det lysestake og fire lilla lys. Så da kunne jeg tenne ett lys, og kose meg med jul!

Det blei veldig fint. Særlig når jeg hadde på Grey's Anatomy i bakgrunnen.

Sjokolade

Sjokolade er godt. Flaks for meg da, at jeg bor sammen med en som har kjøpt sjokolade for anledningen!

Så nå koser vi oss med Freia Melkesjokolade. Freia er forøvrig min favoritt. Derfor er jeg ekstra fornøyd med Kristins evne til å velge hva ho skal kjøpe inn til lørdagskosen. Kristin er super. Like super som sjokolade. Jeg har hørt om at sjokolade gjør så man blir glad. Er nok derfor jeg strør om meg med lovord nå.
Vi koser oss ganske masse faktisk.

Skittentøy

Her er skittentøyskurven til Kristin:

Den er bittelitt ødelagt. Egentlig skal den ha to bein som står i kryss nedover. Vi prøvde å fikse litt på den, for å få den til å se ut som den egentlig skal:

Det gikk ikke kjempebra. Den er ødelagt. Grunnen til dette er at noen kom hjem fra fest en tidlig morgen, og snublet litt. Vedkommende som snublet husket dessverre ikke så mye av denne morgenen, og hadde i flere uker lurt på når hun egentlig kom hjem denne dagen. Hun hadde også snakket med sin samboer en hel del om sin usikkerhet, og etter noen uker fortalte da nevnte samboer at hun hadde våknet av at noen ødela skittentøyskurven. Det var spesielt å finne ut at samboeren satt på så mange oppklarende opplysninger.
Kristin har også ødelagt skittentøyskurven litt mer etter nevnte morgen.

Pakke

Da Kristin henta posten i dag, kom ho inn med denne til meg:

Spennende! Så vi forta oss på Posten, for å hente pakka. Etter først en bomtur fordi Posten hadde flytta seg, gikk vi videre ute i Berit. Vi fant til slutt fram til Posten. Og hva hadde jeg fått?

Verdens største pakke fra mamma! Enda mer spennende! Vi pakka opp i stor spenning:

21 pakker og min gamle julekalender hjemmefra! Jeg kan ikke huske sist jeg var så lykkelig. Jeg ELSKER pakkekalender. Jeg ringte mamma og fikk opplæring i hvordan jeg skulle henge pakkene i kalenderen, og dette ble resultatet:

INGEN tvil om at jeg har verdens beste mamma, og at jeg gleder meg masse til 1. desember. I tillegg lå det to "adventsgaver" i pakka, så egentlig kan jeg bare begynne å glede meg til søndag, for da starter advent. Hurra, hurra, hurra! Mammaen min er bedre enn mammaen din!

Lader

Ja, jeg kom meg på skolen i dag. Fant en løsning på problemet.
Da jeg kom på skolen skulle jeg utføre oppgaver som krevde bruk av datamaskin. Klok som jeg er, hadde jeg ladet PCen min på forhånd, så strøm ble ikke et problem før det hadde gått noen timer. Så der satt jeg og jobba da, og ante fred og ingen fare, og fikk utført en rekke oppgaver i mitt velkjente, effektive tempo.
Men da jeg var ferdig med første omgang av skolearbeid, gikk det plutselig opp for meg at skulle gjøre enda MER på skolen, og at også disse oppgavene krevde en PC med strøm. Jeg var i villrede en stund, og ante ikke hvilke muligheter for strømforsyning det var i auditoriet jeg skulle.

Her ligger laderen min og ser ensom ut, og slik kunne den ha blitt liggende i timesvis mens jeg satt på forelesning uten noe annet ønske enn å få notert det som ble sagt på PCen min.
Men heldigvis!

Jeg fant en stikkontakt som jeg nå benytter til det fulle! Så nå kunne jeg altså teoretisk sett notert masse, sånn som Kristin gjør ved siden av meg. Men jeg velger i stedet å satse på at jeg kan se på hennes notater, og benytter meg av muligheten til å blogge om dette problemet som har plaget meg en liten stund i dag.

Problem

I dag blir det nok en blogg uten bilde, da gjenstanden jeg ville tatt bilde av har forsvunnet på mystisk vis. Og det er det dagens blogg handler om: Mysteriet om den forsvunne iPoden!
Problemet jeg sliter med er todelt; hvor har det blitt av iPoden min, og hva skal jeg gjøre uten den?
For å ta del en først. Det hele begynte med at Kristin lånte iPoden min. Ho lette seg da fram til det beste av det beste jeg har på den, nemlig Radioresepsjonen. Jeg har mast på Kristin kjempelenge om at ho må høre på det. Og nå, da ho plutselig fikk muligheten til å høre på min iPod, viste det seg selvfølgelig at ho elska det. Nettopp som jeg hadde spådd.
MEN! Etter at jeg hadde vært så generøs å låne bort denne dyrebare eiendelen min, har den nå forsvunnet. Kristin forsvarer seg med at ho ga den tilbake til meg, og at det er jeg som har rota den bort. Det høres forsåvidt sannsynlig ut, og jeg husker egentlig at ho ga den tilbake. Men jeg har en annen teori! Kristin har kidnappet iPoden min tilbake sånn at ho kan høre på MIN Radioresepsjonen hele dagen lang.
Så over til del to. Hva skal jeg gjøre uten iPoden min? Den var på en måte den eneste lokkematen jeg hadde for å få meg på skolen. Og det å komme meg på skolen er noe jeg sliter fryktelig med. Hvordan skal jeg nå få mot til å gå den lange veien, når jeg ikke en gang har Radioresepsjonen å høre på? Spørs hvordan dette går klokka 09.30 i morra. Only time will show. Forhåpentligvis kommer iPoden til rette innen den tid da. Kanskje det hjelper hvis jeg reiser meg opp av sofaen og begynner å lete?
Her kommer et bilde allikevel, av den svunne mediaspilleren (eller i hvertfall samme model, om ikke den nøyaktige spilleren):

Riskaker

Nå blogger jeg på ren oppfordring fra Kristin. Det gjør jeg egentlig alltid, men denne gangen skal jeg blogge om et tema som Kristin har valgt, og som jeg overhode ikke har noe forhold til. Nemlig riskaker.

Personlig tror jeg aldri jeg har smakt denne åpenbart himmelske retten. Men det jeg kan fortelle om riskaker uten å ha spist dem, er at de lukter litt rart, de ser ikke spesielt fristende ut og de etterlater seg hvite smuler på gulvet. Kanskje den spisende personen som er ansvarlig for at smulene havner akkurat på gulvet, men riskakesmuler er i hvertfall hvite og likner litt på popcornsmuler.

Ut i fra hva jeg har observert, er det mange måter å spise riskaker på. Man kan spise dem med eller uten pålegg. Man kan spise dem til alle måltider. Her i huset tror jeg riskaker til middag er det aller mest foretrukne.
Kanskje jeg skal snike meg til en smakebit på en av Kristins riskaker en vakker dag, eller kanskje jeg lar være. I og med at jeg stort sett har en pizza og litt cola på lur til middagene, så er det nok en stund til den vakre riskakedagen står for døra.

Olje

Dette er min favorittreklame:

Grunnen til at dette er min favoritt, er at jeg elsker olje, og har liten eller ingen tro på at miljøproblemene i verden kan løses ved at man slutter å pumpe opp oljen. Her er en sang som utdyper nødvendigheten av at Norge benytter seg av ressursene vi har:

Så husk: Pump opp oljen! Vi trenger den til mat.

Takk for meg.

Jakten på kjærligheten

Jakten på kjærligheten er et grusomt program. I dag tvinga Kristin meg til å se på det, for ho hadde fått for seg at vi kom til å syns at det var kjempemorsomt. Det viste seg å være veldig feil. Det var et program av den typen som gjør at man blir så flau at man må gjemme seg under pleddet.

Men samtidig et dette et program som passer ganske godt for Kristin og meg, for vi elsker nemlig å kommentere alt vi ser på TV. Og dette var et program som i aller høyeste grad oppfordret til den typen oppførsel. På et punkt gikk kommentarene våre så langt at vi ikke klarte å få med oss hvem som blei sendt hjem, og hvem som fikk bli. Og den episoden vi så var finalen tror jeg, så det å ikke få med seg hvem som vant er jo ikke så verst.
Min dom: Ikke se på Jakten på kjærligheten med mindre du vil deg selv vondt, eller har Kristin og meg der til å være kommentarspor (da er det selvfølgelig en fordel å dele vår eminente humor).

Kristin

Her er Kristin:

Kristin ser ut som at ho er narkoman. Men etter hva jeg har blitt fortalt, og har erfart så langt, er ho faktisk ikke det. Ho bare digger stilen. Og det er jo ikke så rart, ingen kler det å se ut som en narkoman så godt som Kristin. Ikke en gang de som sliter med rusproblematikk. Og som det går fram av bildet, liker Kristin å toppe hele antrekket med en turban. Det syns jeg setter et personlig særtrekk på en klesstil som er såpass populær blant mange, at den nesten er så in at det blir teit å gå kledd sånn. Men Kristin is working it. Turbanen er også Kristins varemerke numero uno. Når hun er sjelden gang tar av boblejakka, holdes turbanen alltid på.

Kristin er så dedikert til stilen at boblejakka holdes på selvom vi sitter inne.

Servietter

Vi har lenge hatt bruk for servitter her i huset. Servietter er et produkt som man kanskje ikke har bruk for kjempeofte, men når de først trengs er man gjerne skikkelig ille ute hvis man ikke har noen tilgjengelig. I andre hjem er det kanskje vanlig at man kan ty til kjøkkenruller, eller kjøkkenpapir, eller hva det nå kalles. I hvertfall sånne store doruller, som man som oftest oppbevarer på kjøkkenet. Men dette hjemmet er ikke som "i andre hjem", jeg og Kristin gjør ting på andre måter (ofte fordi vi glemmer, eller ikke har råd til å kjøpe vanlige husting). Vi har derfor i lang tid tydd til denne metoden for å tørke det som tørkes bør i måltidsøyemed:

Altså vaskeekte Lambi med hjerter på. På en måte litt hyggelig, men samtidig egentlig ikke. Praktisk da, når man ikke har noe annet.
Men! På tirsdag hadde Kristin besøk av sin far, og da ble det slått på stortromma, og disse ble kjøpt inn:

Juleservietter! Det syns jeg var hyggelig da, for jeg liker egentlig å ha det hyggelig rundt meg. Kristin syns det var et underverk at ho kjøpte akkurat de serviettene, fordi ho omtaler seg selv som Grinchen. Dette er selvfølgelig bare tull, da jeg ikke kjenner noen som synger julesanger så ofte som Kristin.
Men tilbake til serviettene, har vist seg nyttige mange ganger allerede. Sist da Kristin sikla Cola Zero for bare noen minutter siden.

Sofa

Denne dagen har jeg tilbrakt i sofaen min. Det er en veldig fin sofa. Den er passe stor, også er den rød med hvite prikker. Sier seg jo selv at den er fin da.

Da jeg skulle kjøpe den, visste jeg ikke hvordan trekk jeg ville ha. Etter å ha tenkt meg lenge om, bestemte jeg meg for en hvit med fulger på. Heldigvis viste det seg at det ikke gikk ann å få kjøpt sånt trekk lenger. Da vurderte jeg veldig sterkt å bare kjøpe en svart sofa. Heldigvis igjen, så mente mamma at det kanskje kom til å bli litt kjedelig. Da bestemte jeg meg for å kjøpe den som var rød med hvite prikker. Jeg er veldig fornøyd. It makes the living room for å si det sånn.

 Oppi sofaen har jeg mange puter. De sørger for at man får en behagelig opplevelse uansett hvordan man tilbringer tid i sofaen. Jeg har også mange pledd. På det øverste bildet er det faktisk mulig å se fire pledd på en gang (i tillegg til beina til Kristin). Pleddene, i tillegg til putene, har vært med på å bidra til at dagen min har vært ganske fin selvom jeg har vært litt sliten. Jeg har liggi og sovet noen timer i sofaen mens det var skirenn på TVen, også har jeg sitti noen timer i sofaen og sett på Grey's anatomy.

Ring meg

Okei. Det er bare å innrømme dette. Jeg elsker "Ring meg". Men det skal sies at jeg hater at jeg elsker den. Jeg innser at det er grusom ting å gjøre, men man kan ikke hjelpe for hvem man elsker, kan man det da?
Og jeg tror den viktigste grunnen til at dette kjærlighetsforholdet har utviklet seg, er fordi jeg også har innledet et meget kjærlig forhold til det språket det synges på. Dette er selvfølgelig også en stor grunn til bekymring, men igjen er det lite jeg kan gjøre. I tillegg bør det nevnes at jeg har blitt flink til å snakke bergensk. Kanskje det gjør saken bedre? Jeg vet ikke.

Bubble Blast

Nå har jeg kommet til den siste av de virkelig viktige tingene jeg har i livet. Nemlig Bubble Blast.

Bubble Blast er et kemboawesome spill som jeg spiller på min smarte telefon. Spillet går ut på at man skal sprekke alle boblene. På denne måten:

Det er ganske vanskelig. Heldigvis har jeg knikt køden! Trykk på tilfeldige bobler mange nok ganger, og det løser seg som regel. Man har bare et forhåndsbestemt antall "touches", så et brett kan ha to mulige utfall:

Jeg har spilt ganske mye i det siste, og har dermed blitt ganske god. Hvis jeg får si det selv. Jeg har faktisk blitt så god at jeg nesten ikke tør å si hvilket level jeg er på når noen spør meg. Men jeg kan si det sånn at i skrivende øyeblikk er jeg på level pack 41 og level 51. Det betyr faktisk at jeg er på nivå 4151. Ganske imponerende.
Fordi jeg er så hyperteknisk av meg, har jeg funnet ut at hvis man har en passende "barcode scanner", så kan man scanne denne koden:

Og VIPS kan man selv få Bubble Blast! Kult.

Pizza

I dag har det endelig skjedd igjen! Jeg har spist min livrett til middag, og nå begynte det faktisk å bli såpass mange dager siden sist, at Kristin har vært fra seg av bekymring. Hvis jeg går for mange dager uten pizza, blir nemlig både Kristin og jeg veldig bekymret for mitt ve og vel. Men nå går det altså bra.
Det hele begynte med at mamma har kjøpt et fancy bakepapir til meg. Det "kan brukes over 1000 ganger" som det stod på boksen.

Det ser nesten ut som et helt vanlig bakepapir, men det er ikke lagd av papir. Veldig spennende. Vi lurte veldig på hvordan det skulle gå, det å legge et plastligninende materiale inn i ovnen. Det viste seg å gå fint.
Jeg skulle spise det som er min favorittpizza for øyeblikket. Det er denne:

Den er veldig god, så jeg gleda meg masse. Da den var ferdig stekt etter ca. 14 min, så den slik ut:

Namorini! Nå er det ikke særlig mye pizza igjen for å si det sånn. Så nå sitter jeg mett (type ekstremt) og ganske fornøyd (ikke helt fornøyd fordi jeg ikke har mer Cola igjen) og ser på Harry Potter.

Grey's Anatomy

Nå gjør jeg noe av det aller viktigste i livet mitt. Jeg ser på Grey's Anatomy. Det er nesten like bra som Cola.

Her er bildebeviset på at jeg ser på det akkurat nå, avbildet er McDreamy og O'Malley. Jeg ser det på TV2 Bliss, som forøvrig er en kanal jeg setter stor pris på, da de sender Grey's Anatomy nesten HVER ENESTE dag. Åpenbart flinke folk i den kanalledelsen der!

Jeg prøver å få sett litt Grey's hver dag. For det er som jeg liker å si: En dag uten Grey's Anatomy er en dag uten mening. Som regel går det veldig fint. Fordi som nevnt sender TV2 Bliss episoder hver ukedag, og kanskje noen ganger i helga tror jeg. I tillegg går det episoder på vanlig TV2 nesten hver dag. På den tiden da det gikk Friends og sånn før. Nok en gang må jeg si at kanalledelsen i TV2 har tatt kloke avgjørelser.
I tillegg går det jo såkalt "nye" episoder på TV2 på tirsdag kveld. Men enhver kjenner av serien vet at det var forrige sesong, og at de faktisk nye episodene legges ut på nett på fredager. Altså kan man se Grey's anatomy på fredag også.

McSteamy er min favoritt tror jeg. Han er greit heit.

Cola

Cola er en av de viktigste kildene til mening i livet mitt. For ikke å snakke om glede.

Særlig når jeg drikker det av prinsesseglasset mitt. Det er det fineste glasset i hele verden.
Cola og prinsesser er en ubeskrivelig bra blanding.

Jeg skulle ønske jeg hadde en hel kasse full av Cola her hjemme. Det kjedelig å måtte gå på butikken hele tiden for å kjøpe mer. Men på den annen side får jeg jo trim da.
Egentlig har vi ganske masse Cola i leiligheten. Men problemet er at Kristin drikker Cola Zero, og det er hennes brus. Så vi har masse Cola Zero, men det er jo egentlig ikke Cola.

Jeg foretrekker nesten vann framfor Cola Zero. Så ille er det.

Je e på blogg

Jeg lever et spennende liv. Så spennende at jeg har kommet fram til at andre skal få ta del i det. Derfor har jeg lagd en blogg. Se her for eksempel:

HAHA! Neida, jeg har et meget lite innholdsrikt liv om dagen. Og det er DET jeg skal blogge om.
Bildet over er svært misvisende, da det viser en av de få spennende tingene jeg har gjort. Jeg hopper ikke i strikk til vanlig altså.

Takk for meg.

Min inspirator

Mannen og sangen bak min bloggs tittel. Hvis det var mulig å ikke ta den sammenhengen.