13. desember

I dag fikk jeg veldig søt gave i kalenderen:

Det er en sugekoppelefant med krok på! Den skal nok få en finfin plassering her i julehuset (som forøvrig er uten julelys grunnet elektriske problemer)!
I dag skal Kristin og jeg også bake lussekatter og pepperkaker mens jeg skal ha glitter i håret! Det kommer til å bli kjempefint! Skal prøve å få blogga om det, for dette aner meg er et prosjekt som er av vid interesse for alle mine lesere (Kristin og Julia)!
(Fy farken så mange utropstegn. Det er bare å beklage på det groveste.)

12. desember

Denne dagen fikk jeg noe meget praktisk av nissen. Det er akkurat som om han kjenner til planene jeg har for livet. Jeg fikk nemlig pepperkakeformer (hvilket jeg ikke hadde fra før):

Også er det veldig fine former! Kanskje ikke så lett å se på bildet, men jeg har kommet fram til at det er et hjerte, en stjerne, en bjelle, en snømann og et reinsdyr!
Denne kalendergaven kom meget beleilig, for jeg og Kristin har i lang tid planlagt å bake lussekatter 13. desember, og da jeg fikk denne gaven, ble bakedagen straks utvidet til å også innebære pepperkakebaking! Dette skal bli spennende.

11. desember

11. desember fikk jeg hårpynt av nissen:

Den er fin, og nå skal jeg lære meg og bruke sånn hårpynt!
I tillegg har jeg funnet ut, ved hjelp av mor og Julia, at den sølvtingen jeg fikk i går, var til å vaske kjeler og gryter og sånn med. Så nå kan det bli skinnende reint her, uten at jeg får håret i ansiktet! Tommel opp.

10. desember

I dag fikk jeg denne i kalenderen:

En slags sølvsmultringting. Foreløpig vet jeg ikke hva det er, da jeg ikke har klart å oppnå kontakt med nissen. Skal komme tilbake med oppdatering når jeg veit mer.

9. desember

Den 9. desember (altså i går), fikk jeg nok en forpleieting i kalenderen:

Neglesaks, så jeg går ut i fra at man ikke bare trenger å bruke den på føttene.
Uansett var jeg lykkelig over å få denne gaven i går, den var ubeskrivelig nyttig da jeg skulle på min lange utflukt til legen og sånn! Eller, hvordan var det igjen? Jaja, jeg får nok bruk for den seinere. Nissen mener åpenbart at jeg har grusomme føtter. Hint taken. Takk for hjelpa da! :)

8. desember

Grunnet min grufulle sykdom, kommer ting i litt rar rekkefølge her. Jeg har dessverre vært nødt til å prioritere andre ting enn bloggen en liten stund, men nå har heldigvis all dopen inntatt kroppen min, og jeg føler meg meget bedre.
Den 8. desember fikk jeg sånn fotpleieting i kalenderen min:

Nissen vil at jeg skal få fine bein! Bare halsen blir fin snart, skal jeg prøve å følge nissens oppfordring.

Sykdom

Jeg har blitt syk. Det begynte med vondt i halsen på onsdag, utartet seg med feber på onsdag kveld, og gudskjelov skulle jo jeg ha eksamen på torsdag. Den kom jeg meg mot all formodning igjennom ved hjelp av heftige doser paracet (paracet in my <3 forresten). Det som i stor grad fikk meg til å innse at jeg kanskje hadde tatt litt mange, var at da jeg ble spurt om hvordan eksamen gikk, kunne jeg ikke svare, fordi jeg husket minimalt av hva jeg faktisk hadde skrevet. Det var som pappa sa: "Flaks de ikke har dopingtest på eksamen.", og sant var jo det!
I dag var jeg hos legen da, siden jeg skal ha eksamen på mandag og sånn også. Da legen så i halsen min, sa han: "Oi, dette må være kjempevondt!", og det hadde han rett i. Så da jeg kom hjem, måtte jeg se med lys i halsen min, for å sjekke hva han snakka om.

Jeg skjønner hva han snakka om. De hvite blemme på hver sin side der, skal ikke være der egentlig, som en hver med normal hals veit.
Sykt flaks at jeg gikk til legen da i grunn, for ikke bare fikk jeg sykemelding som jeg kan bruke på mandag hvis jeg vil. Jeg fikk også masse effektivt og deilig dop. Bra for meg og Kristin egentlig at vi endelig har fått litt skikkelig, reseptbelagt dop her i huset!
Dette er innkjøpene jeg gjorde på apoteket.

Nå skal jeg klare meg gjennom helga tror jeg! God bedring til meg!

Julebrev

I går satt jeg ekstremt mange timer på lesesalen (syns jeg). Men det var ikke all work and no fun. Faktisk var det mer no work and some fun. Noe av det morsomme som skjedde, var at Astrid (som forøvrig har fått tilgang til bloggen min? Skummelt.) kom bort til meg for å fortelle at jeg og Kristin måtte sjekke postkassa vår! Post er noe av det mest spennende jeg vet, men siden jeg ikke skulle hjem i går, sendte jeg en melding til Kristin for å advare ho.
Da jeg kom hjem i dag, så jeg meg ivring rundt for å finne dette spennende jeg hadde hørt skulle ha kommet i hus. Og så sannerlig, på magnettavla på kjøkkenet lyste det i mot meg! Det første jeg oppdaget var dette:

Er de ikke fine nisser, kanskje? Da jeg lot blikket gå litt til høyre, måtte jeg smile meg gjennom et helt julebrev fra Astrid og Ellen!

Nå blir det bare mer og mer julete rundt meg! Julebrev og masse snø! Hvem bryr seg om eksamen da egentlig?

7. desember

I dag fikk nissejenta på kjøleskapet en liten venn!

Se så hyggelig de har det!

6. desember

I dag fikk jeg noe helt utrolig i kaldenderen min. Dette er faktisk noe som ingen noensinne kommer til gjette. Derfor har jeg tatt bilde!

En ROSA oppvaskbørste! Nå skal jeg vaske opp som aldri før, for det er virkelig ikke tull at alt blir morsommere når man gjør det med rosa ting.
Dette er også grunnen til at jeg måtte legge bort det ene faget som jeg faktisk leste forholdsvis effektivt på i stad. Jeg markerte som en gal (i kompendiet, jeg har gitt opp den virkelige boka), med min rosa markeringstusj. Men plutselig, ut av nowhere, slutta den å funke. Dette var en stor overraskelse, for den var skikkelig bra da jeg starta, og jeg skal ikke skryte på meg at jeg hadde markert så masse eller lenge. Hva skulle jeg gjøre nå? Jeg hadde en gul markeringstusj med meg også, og trist til sinns tenkte jeg at jeg fikk prøve denne.
Det gikk som jeg tenkte. Fryktelig dårlig. Jeg mistet et hvert snev av motivasjon som jeg kunne tenktes å ha opparbeidet meg, og blei nesten fysisk kvalm av fargen. Det hele endte med at jeg lukket kompendiet, og blogget om den traumatiske opplevelsen. Og den fine kalendergaven!

5. desember

Gjett hva jeg fikk i kalenderen i dag:

Nei, ikke et kjøleskap, faktisk. Men la oss zoome inn...

Kjøleskapnisse! Dette huset blir bare mer og mer julete. Hvor skal det enda? Er jo enda mange dager til jeg skal hjem og få resten av kalenderen hjemme (21. desember).

4. desember

I dag har nissen vært redd for at jeg skal dø. Derfor fikk jeg refleks.

Sånn ser den ut når den er in action da:

Refleks er kulere når den lyser!

3. desember

3. desember fikk jeg noe annet hyggelig i julekalenderen min, som vi også alltid pleier å ha hjemme:

Kongerøkelse! Og det som er skikkelig kult, er at den funker. Da jeg fikk besøk 3. desember, var nemlig det første besøket sa da ho kom inn døra: "Å, her lukter det jul!". Og det var jo helt sant!

The Grinch

Kristin tror som sagt at ho er the Grinch. Derfor har ho nå satt på filmen for å bevise poenget sitt. Visse likheter kan man jo se:

(Kristin er den øverste.) Fremdeles mener ho at ho er the Grinch, fordi ho vissnok hater julen. Så da kommer det til å bli sykt spennende å se hvordan filmen ender da, så vi kan finne ut hvordan Kristin egentlig er.
Fordi ho er the Grinch som hater julen, har Kristin også funnet ut at jeg er den lille jenta som elsker julen. Det kan jo forsåvidt stemmer. For å sjekke sannheten i utsagnet, måtte jeg sjekke om jeg klarte å få til hårsveisen til den lille jenta. Sånt hår har ho:

Ganske imponerende! Jeg prøvde å fikse mitt eget hår og fikk dette resultatet:

Ikke verst det heller, syns vi. Særlig når man tar med i beregning at det faktisk stod rett opp på den måten, helt av seg selv. Så nå sitter jeg i sofaen med tidenes hårsveis, og venter på å få vite sanneheten om Kristin (aka the Grinch) egentlig hater eller elsker jula. Jeg regner vel egentlig med å få ho over på the good side i løpet av filmen!

2. desember

Nå har det blitt enda mer julekoselig her! Dagens kalendergave var en lilla adventsduk.

Se så julete og fint det er her! Nå må jeg snart huske å blåse ut lyset mitt da, nesten brent ned hele totallet! :)

1. desember

Første kalendergave fra mor (eller nissen, som jeg liker å kalle ho):

Det er litt vanskelig å se, men det er et lys med alle dagene fram til julaften, så brenner man et tall for hver dag!

The boss

I dag stod jeg tidlig opp tidlig, for å komme tidlig på skolen, for å late som at jeg leste i mange timer. Jeg og Kristin hadde til og med lagd en plan om hvor vi skulle sitte. Vi skulle sitte på bibloteket i Hovedbygningen. Men der var det fullt da vi kom dit. Så da gikk vi videre til lesesalen i Realfagsbygget. Det er Kristin sin lesesal, og fordi det var min lesesal i fjor, later jeg som at det er min lesesal også, fordi jeg ikke har funnet ut hvor jeg egentlig har lesesal i år. Problemet viste seg å være at det var fullt på lesesalen også.
Vi fant da ut Kristin skulle skaffe seg tillatelse til å kaste ut folk, sånn at ho (vi) kunne sitte. Vi ble da sendt fra kontor til kontor på skolen for å få dette arket. Tiden gikk, og jeg som hadde vært flink og tidlig ute, fikk plutselig ikke starta så tidlig som jeg hadde tenkt. Med å late som at jeg leste.
Da klokka blei 11, hadde vi vært på utallige kontorer og vært på en skikkelig oppdagelsesferd på skolen. MEN! Vi hadde skaffet det gylne tillatelsen!

Det som var litt spenstig, var jo at vi hadde en plan om at jeg også skulle få lesesalplass, selvom jeg EGENTLIG ikke kan sitte der heller. Så ironien var til å ta og føle på.
Det ubeskrivelig festlige som viste seg da, var at jeg HAR lov til å sitte der! Fordi på semesterkortet mitt står det at jeg fremdeles går på Matematiske fag.

(Der hvor det står BMAT, er beviset på at jeg får lov.) Så nå trenger jeg ikke å være bekymra nesten gang morske Kristin går rundt og kaster ut folk, OG jeg kan ta en plass med god samvittighet.
Kristin fikk forresten mange nye uvenner da ho tvang folk til å gå! Hurra!

Twilight

Okei. Jeg har endelig fått sett Twilight, etter å ha gleda meg siden i sommer ca. Og jeg må si jeg blei litt skuffa. Dessverre.
Det som skuffa meg, var bl.a. Bella sin brudekjole, som jeg følte at jeg hadde hørt masse om, men som ikke viste seg å være superawesome. Og, det teiteste i hele filmen, syns jeg var da varulvene skulle kommunisere med hverandre. Meget mulig at nettopp dette skjedde en del i den forrige filmen også, men da reagerte jeg ikke på det. Da jeg så det i går blei litt pinlig berørt over at akkurat det var så rævva.
MEN! Jeg likte VELDIG godt da Bella blei gravid på Isle Esme, det var litt koselig. Altså, da ho skjønte at ho var gravid. Ikke det som førte til graviditeten, for da blei jeg litt flau. Derfor har jeg valgt dette bildet til å illustrere filmen:

I tillegg må jeg si at jeg er en mye større fan av Jacob, enn av Edward. Jeg syns Eddie er så ubeskrivelig teit. Selvom det var litt koselig da han kunne høre tankene til Reneesme for første gang. Jeg har funnet ut at jeg liker det hyggelige best. Vedkommende jeg var på kino med trodde at jeg var veldig bekymra for hvordan det skulle gå med Bella da ho holdt på å dø, men jeg visste jo hvordan det kom til å gå. Jeg trekker den slutningen at det altså var han som var veldig bekymret (ha ha).

Forøvrig syns jeg det var skikkelig ekkelt da Bella så ut som tidenes mest anorektiske menneske (nesten), og jeg håper virkelig at det var såkalte "spesialeffekter" som fikk ho til å se sånn ut.
Avslutningsvis vil jeg si at filmene er ganske god underholdning. Og bøkene er mye bedre. Og jeg elsker egentlig Breaking Dawn (BOKA!).

Lesesal

Ingen kommer noensinne til å tro hva jeg gjør akkurat nå (bortsett fra å blogge da).
Jeg sitter nemlig på skolen, og har til og med klart å karre meg til en lesesalplass! Så hyggelig ser det ut her jeg sitter:

Som det trente øye vil kunne se, driver jeg med såkalt multitaskind, da jeg for bildets skyld valgte å vise fram begge faga jeg jobber bittelitt med, nemlig Matlab og Kretsteknikk. Jeg har for lagst innsett at jeg ikke kan noe særlig i noen av faga, og fikk meg derfor en positiv overraskelse da jeg faktisk skulle prøve å jobbe litt i dag. Jeg har nemlig (delvis) fått til flere oppgaver i begge fag. Så sånn sett er jeg fornøyd.
Det jeg er mindre fornøyd med akkurat nå, er at jeg er kjempelei og kembosulten, men Kristin nekter å gå hjem før kl. 17. Noe som nå faktisk bare er 20 min til. Veldig effektiv tidsbruk å blogge altså. Så det at jeg er lei vil løse forholdsvis snart.
Sulten er et annet og nesten litt større problem. Jeg sitter her i et stille rom og hører på magen min som romler. Nesten så jeg skulle spurt Kristin om å få en riskake, men ho informerte meg akkurat om at ho spiste den siste. FARKEN!
I tillegg sliter PCen min hel villt, og bruker meget lang tid på å prosessere inputen jeg gir tastaturet (ser hvor masse ITGK jeg har lest!).

Julepynting

I dag har jeg endelig fått pynta til jul! Vi har ikke så veldig mye julepynt, og vanligvis tar man jo ikke fram all julepynten bare fordi det er advent. MEN når man er student, er man jo ikke i leiligheten sin når det faktisk er jul, derfor benytter jeg meg av muligheten nå.
Sånn ser det ut i stuevinduet vårt nå:

Ganske fint. Jeg valgte å på en måte lage en skog i vinduet, siden det var to planter der. Juletreet endret på en måte to planter, til å bli en hel skog. Jeg har også adventsstake der da. I tillegg har vi nisser i kjøkkenvinduet. Nissene er Kristin sine (HAHA).
Jeg er spesielt fornøyd med juletreet da, jeg har pynta det helt selv.

Selvom det er Kristin som eier alle nissene vi har i huset, prøver ho fortsatt å late som at ho ikke like jul. Dette skreiv ho på facebook, mens jeg jobba hard for at vi skulle få det hyggelig: "Også blir man underholdt av visse personer som hopper rundt i stuen med julepynt i stuen. type juletrær og ting som lyser. Treet røyter veldig. Jeg er redd.."
Men alle vet at ho egentlig ikke er redd. Og det er nok bare et tidsspørsmål før Kristin igjen synger julesanger.

Advent

Denne posten burde kommet i går, men dessverre var jeg ikke i en tilstand hvor blogging lot seg gjøre.
Jeg pakket i hvertfall endelig opp første gave som jeg fikk i posten av mamma. (Jeg har altså IKKE tjuvstartet på kalenderen, jeg fikk jo to adventsgaver også, som skulle åpnes første søndag i advent.) I den var det lysestake og fire lilla lys. Så da kunne jeg tenne ett lys, og kose meg med jul!

Det blei veldig fint. Særlig når jeg hadde på Grey's Anatomy i bakgrunnen.

Sjokolade

Sjokolade er godt. Flaks for meg da, at jeg bor sammen med en som har kjøpt sjokolade for anledningen!

Så nå koser vi oss med Freia Melkesjokolade. Freia er forøvrig min favoritt. Derfor er jeg ekstra fornøyd med Kristins evne til å velge hva ho skal kjøpe inn til lørdagskosen. Kristin er super. Like super som sjokolade. Jeg har hørt om at sjokolade gjør så man blir glad. Er nok derfor jeg strør om meg med lovord nå.
Vi koser oss ganske masse faktisk.

Skittentøy

Her er skittentøyskurven til Kristin:

Den er bittelitt ødelagt. Egentlig skal den ha to bein som står i kryss nedover. Vi prøvde å fikse litt på den, for å få den til å se ut som den egentlig skal:

Det gikk ikke kjempebra. Den er ødelagt. Grunnen til dette er at noen kom hjem fra fest en tidlig morgen, og snublet litt. Vedkommende som snublet husket dessverre ikke så mye av denne morgenen, og hadde i flere uker lurt på når hun egentlig kom hjem denne dagen. Hun hadde også snakket med sin samboer en hel del om sin usikkerhet, og etter noen uker fortalte da nevnte samboer at hun hadde våknet av at noen ødela skittentøyskurven. Det var spesielt å finne ut at samboeren satt på så mange oppklarende opplysninger.
Kristin har også ødelagt skittentøyskurven litt mer etter nevnte morgen.

Pakke

Da Kristin henta posten i dag, kom ho inn med denne til meg:

Spennende! Så vi forta oss på Posten, for å hente pakka. Etter først en bomtur fordi Posten hadde flytta seg, gikk vi videre ute i Berit. Vi fant til slutt fram til Posten. Og hva hadde jeg fått?

Verdens største pakke fra mamma! Enda mer spennende! Vi pakka opp i stor spenning:

21 pakker og min gamle julekalender hjemmefra! Jeg kan ikke huske sist jeg var så lykkelig. Jeg ELSKER pakkekalender. Jeg ringte mamma og fikk opplæring i hvordan jeg skulle henge pakkene i kalenderen, og dette ble resultatet:

INGEN tvil om at jeg har verdens beste mamma, og at jeg gleder meg masse til 1. desember. I tillegg lå det to "adventsgaver" i pakka, så egentlig kan jeg bare begynne å glede meg til søndag, for da starter advent. Hurra, hurra, hurra! Mammaen min er bedre enn mammaen din!

Lader

Ja, jeg kom meg på skolen i dag. Fant en løsning på problemet.
Da jeg kom på skolen skulle jeg utføre oppgaver som krevde bruk av datamaskin. Klok som jeg er, hadde jeg ladet PCen min på forhånd, så strøm ble ikke et problem før det hadde gått noen timer. Så der satt jeg og jobba da, og ante fred og ingen fare, og fikk utført en rekke oppgaver i mitt velkjente, effektive tempo.
Men da jeg var ferdig med første omgang av skolearbeid, gikk det plutselig opp for meg at skulle gjøre enda MER på skolen, og at også disse oppgavene krevde en PC med strøm. Jeg var i villrede en stund, og ante ikke hvilke muligheter for strømforsyning det var i auditoriet jeg skulle.

Her ligger laderen min og ser ensom ut, og slik kunne den ha blitt liggende i timesvis mens jeg satt på forelesning uten noe annet ønske enn å få notert det som ble sagt på PCen min.
Men heldigvis!

Jeg fant en stikkontakt som jeg nå benytter til det fulle! Så nå kunne jeg altså teoretisk sett notert masse, sånn som Kristin gjør ved siden av meg. Men jeg velger i stedet å satse på at jeg kan se på hennes notater, og benytter meg av muligheten til å blogge om dette problemet som har plaget meg en liten stund i dag.

Problem

I dag blir det nok en blogg uten bilde, da gjenstanden jeg ville tatt bilde av har forsvunnet på mystisk vis. Og det er det dagens blogg handler om: Mysteriet om den forsvunne iPoden!
Problemet jeg sliter med er todelt; hvor har det blitt av iPoden min, og hva skal jeg gjøre uten den?
For å ta del en først. Det hele begynte med at Kristin lånte iPoden min. Ho lette seg da fram til det beste av det beste jeg har på den, nemlig Radioresepsjonen. Jeg har mast på Kristin kjempelenge om at ho må høre på det. Og nå, da ho plutselig fikk muligheten til å høre på min iPod, viste det seg selvfølgelig at ho elska det. Nettopp som jeg hadde spådd.
MEN! Etter at jeg hadde vært så generøs å låne bort denne dyrebare eiendelen min, har den nå forsvunnet. Kristin forsvarer seg med at ho ga den tilbake til meg, og at det er jeg som har rota den bort. Det høres forsåvidt sannsynlig ut, og jeg husker egentlig at ho ga den tilbake. Men jeg har en annen teori! Kristin har kidnappet iPoden min tilbake sånn at ho kan høre på MIN Radioresepsjonen hele dagen lang.
Så over til del to. Hva skal jeg gjøre uten iPoden min? Den var på en måte den eneste lokkematen jeg hadde for å få meg på skolen. Og det å komme meg på skolen er noe jeg sliter fryktelig med. Hvordan skal jeg nå få mot til å gå den lange veien, når jeg ikke en gang har Radioresepsjonen å høre på? Spørs hvordan dette går klokka 09.30 i morra. Only time will show. Forhåpentligvis kommer iPoden til rette innen den tid da. Kanskje det hjelper hvis jeg reiser meg opp av sofaen og begynner å lete?
Her kommer et bilde allikevel, av den svunne mediaspilleren (eller i hvertfall samme model, om ikke den nøyaktige spilleren):

Riskaker

Nå blogger jeg på ren oppfordring fra Kristin. Det gjør jeg egentlig alltid, men denne gangen skal jeg blogge om et tema som Kristin har valgt, og som jeg overhode ikke har noe forhold til. Nemlig riskaker.

Personlig tror jeg aldri jeg har smakt denne åpenbart himmelske retten. Men det jeg kan fortelle om riskaker uten å ha spist dem, er at de lukter litt rart, de ser ikke spesielt fristende ut og de etterlater seg hvite smuler på gulvet. Kanskje den spisende personen som er ansvarlig for at smulene havner akkurat på gulvet, men riskakesmuler er i hvertfall hvite og likner litt på popcornsmuler.

Ut i fra hva jeg har observert, er det mange måter å spise riskaker på. Man kan spise dem med eller uten pålegg. Man kan spise dem til alle måltider. Her i huset tror jeg riskaker til middag er det aller mest foretrukne.
Kanskje jeg skal snike meg til en smakebit på en av Kristins riskaker en vakker dag, eller kanskje jeg lar være. I og med at jeg stort sett har en pizza og litt cola på lur til middagene, så er det nok en stund til den vakre riskakedagen står for døra.

Olje

Dette er min favorittreklame:

Grunnen til at dette er min favoritt, er at jeg elsker olje, og har liten eller ingen tro på at miljøproblemene i verden kan løses ved at man slutter å pumpe opp oljen. Her er en sang som utdyper nødvendigheten av at Norge benytter seg av ressursene vi har:

Så husk: Pump opp oljen! Vi trenger den til mat.

Takk for meg.

Jakten på kjærligheten

Jakten på kjærligheten er et grusomt program. I dag tvinga Kristin meg til å se på det, for ho hadde fått for seg at vi kom til å syns at det var kjempemorsomt. Det viste seg å være veldig feil. Det var et program av den typen som gjør at man blir så flau at man må gjemme seg under pleddet.

Men samtidig et dette et program som passer ganske godt for Kristin og meg, for vi elsker nemlig å kommentere alt vi ser på TV. Og dette var et program som i aller høyeste grad oppfordret til den typen oppførsel. På et punkt gikk kommentarene våre så langt at vi ikke klarte å få med oss hvem som blei sendt hjem, og hvem som fikk bli. Og den episoden vi så var finalen tror jeg, så det å ikke få med seg hvem som vant er jo ikke så verst.
Min dom: Ikke se på Jakten på kjærligheten med mindre du vil deg selv vondt, eller har Kristin og meg der til å være kommentarspor (da er det selvfølgelig en fordel å dele vår eminente humor).

Kristin

Her er Kristin:

Kristin ser ut som at ho er narkoman. Men etter hva jeg har blitt fortalt, og har erfart så langt, er ho faktisk ikke det. Ho bare digger stilen. Og det er jo ikke så rart, ingen kler det å se ut som en narkoman så godt som Kristin. Ikke en gang de som sliter med rusproblematikk. Og som det går fram av bildet, liker Kristin å toppe hele antrekket med en turban. Det syns jeg setter et personlig særtrekk på en klesstil som er såpass populær blant mange, at den nesten er så in at det blir teit å gå kledd sånn. Men Kristin is working it. Turbanen er også Kristins varemerke numero uno. Når hun er sjelden gang tar av boblejakka, holdes turbanen alltid på.

Kristin er så dedikert til stilen at boblejakka holdes på selvom vi sitter inne.

Servietter

Vi har lenge hatt bruk for servitter her i huset. Servietter er et produkt som man kanskje ikke har bruk for kjempeofte, men når de først trengs er man gjerne skikkelig ille ute hvis man ikke har noen tilgjengelig. I andre hjem er det kanskje vanlig at man kan ty til kjøkkenruller, eller kjøkkenpapir, eller hva det nå kalles. I hvertfall sånne store doruller, som man som oftest oppbevarer på kjøkkenet. Men dette hjemmet er ikke som "i andre hjem", jeg og Kristin gjør ting på andre måter (ofte fordi vi glemmer, eller ikke har råd til å kjøpe vanlige husting). Vi har derfor i lang tid tydd til denne metoden for å tørke det som tørkes bør i måltidsøyemed:

Altså vaskeekte Lambi med hjerter på. På en måte litt hyggelig, men samtidig egentlig ikke. Praktisk da, når man ikke har noe annet.
Men! På tirsdag hadde Kristin besøk av sin far, og da ble det slått på stortromma, og disse ble kjøpt inn:

Juleservietter! Det syns jeg var hyggelig da, for jeg liker egentlig å ha det hyggelig rundt meg. Kristin syns det var et underverk at ho kjøpte akkurat de serviettene, fordi ho omtaler seg selv som Grinchen. Dette er selvfølgelig bare tull, da jeg ikke kjenner noen som synger julesanger så ofte som Kristin.
Men tilbake til serviettene, har vist seg nyttige mange ganger allerede. Sist da Kristin sikla Cola Zero for bare noen minutter siden.

Sofa

Denne dagen har jeg tilbrakt i sofaen min. Det er en veldig fin sofa. Den er passe stor, også er den rød med hvite prikker. Sier seg jo selv at den er fin da.

Da jeg skulle kjøpe den, visste jeg ikke hvordan trekk jeg ville ha. Etter å ha tenkt meg lenge om, bestemte jeg meg for en hvit med fulger på. Heldigvis viste det seg at det ikke gikk ann å få kjøpt sånt trekk lenger. Da vurderte jeg veldig sterkt å bare kjøpe en svart sofa. Heldigvis igjen, så mente mamma at det kanskje kom til å bli litt kjedelig. Da bestemte jeg meg for å kjøpe den som var rød med hvite prikker. Jeg er veldig fornøyd. It makes the living room for å si det sånn.

 Oppi sofaen har jeg mange puter. De sørger for at man får en behagelig opplevelse uansett hvordan man tilbringer tid i sofaen. Jeg har også mange pledd. På det øverste bildet er det faktisk mulig å se fire pledd på en gang (i tillegg til beina til Kristin). Pleddene, i tillegg til putene, har vært med på å bidra til at dagen min har vært ganske fin selvom jeg har vært litt sliten. Jeg har liggi og sovet noen timer i sofaen mens det var skirenn på TVen, også har jeg sitti noen timer i sofaen og sett på Grey's anatomy.